Hjelp, det er semesterstart!

Midten av august har kommet like brått på som alltid, og campus har like plutselig våknet fra sommerdvalen. Denne tiden på året som på fransk kalles la rentrée – tilbakevendingen – har alltid vært min favoritt, full av lovnad om alt det nye som skal leses og læres. Jeg tror mange av oss som har endt opp med å jobbe på universitet har det slik. Men erfaringsmessig er det ikke nødvendigvis det samme med alle studenter som tar sine første steg inn på universitetsområdet.

Ved starten av hvert studieår pleier jeg derfor å forberede en tordentale om forventninger og forpliktelser som følger med studielivet, som jeg ser for meg å holde under første forelesning. Jeg pønsker ut passende analogier og raljerer for mitt indre auditorium, med metaforer så treffende at de er på grensen til det forulempende. Men når jeg først står der overfor de ferske studentene vaglet oppetter seteradene, føles det plutselig feil å skulle skjelle ut årets kull for bristene til deres forgjengere.

Dessuten har jeg erfart at det er umulig å forutsi hva studenter ikke kan/vet/gjør – enten de er nylig immatrikulerte eller godt «innmatrikulerte» – for hvert år kommer med en ny overraskelse.

Så i år har jeg tenkt å prøve noe nytt, i tråd med mine ambisjoner om å gjøre campuslivet mer lystbetont. Nye bachelor- og årsstudiumstudenter skal nemlig få i oppgave å utarbeide en egen plan for hvordan de kan bli sin egen sjef gjennom semesteret.

Da mener jeg ikke «sin egen sjef» i betydningen selvstendig næringsdrivende – jeg har ikke meldt overgang til gründerskolen! Men etter å ha lest en artikkel om studenters self-management ble jeg inspirert til å kanalisere tordentaletankene inn i en oppgave der studentene selv kan være med på å finne ut av hvordan de bør organisere livet sitt for å få mest mulig utbytte av studiene.* De skal altså lage en plan for «selvledelse».

Hensikten med planen er ikke bare å sørge for at de får lest pensum og ikke forsover seg til eksamen. Den er også tenkt å hjelpe dem til å (videre)utvikle fem dyder – selverkjennelse, selvstendighet, redelighet, pågangsmot og utholdenhet – som jeg vet vil komme godt med både i studiehverdagen og livet ellers.

Jeg er klar over at disse abstrakte ordene – for ikke å si ordet «dyd» i seg selv – høres veldig svulstige ut. Derfor presenterer jeg dem for studentene i form av velkjente ordtak eller klisjéer, som tilsammen utgjør fem små «bud».

Følg disse og det vil gå deg vel i campuslivet!

1. Kjenn deg selv

Selverkjennelse er grunnsteinen i enhver plan. Hva vet du om deg selv? Og hvordan kan du tilpasse planen den du er, med styrker, svakheter og tilbøyeligheter? Hvis du kjenner seg selv vet du f.eks. når på dagen du er mest opplagt, og sørger for å prioritere tungt tankearbeid da. Du vet hva som motiverer deg ­ – er det belønning etter endt arbeidsøkt eller ekstra komfort mens arbeidet pågår? – og hva som virker demotiverende. Den som er godt kjent med seg selv er også trygg på seg selv. Det gjør det lettere å ta i mot tilbakemeldinger og gjøre seg nytte av dem.

2. Vær din egen lykkes smed

Selvstendighet er ikke det samme som å være overlatt til seg selv. Det er snarere lønnen man får for strevet med å ta ansvar for seg selv. Hvordan kan du påvirke din egen situasjon? Å være sin egen lykkes smed kan bety å stake ut sin egen vei, i en annen retning enn alle andre. Det kan være å gripe en sjanse når den byr seg. Eller det kan være å be om hjelp når man trenger det.

3. Selvgjort er velgjort

Redelighet er et ufravikelig prinsipp i vitenskapelig arbeid, og kanskje det mest tidkrevende. Skippertaksmetoden har kanskje en lang og (ufortjent) stolt tradisjon på universitetet, men det er en grunn til at uttrykket ikke heter «unnagjort er velgjort»! Hvordan kan du sørge for at du har nok tid til å legge ned den innsatsen som trengs for å oppnå resultatene du ønsker? Det kan være fristende å ty til automatiserte tjenester for å hoppe rett til et ferdig og tilsynelatende godt nok produkt. Men å framstille fruktene av andres arbeid som resultater av ens eget er omtrent som å juge om hvor mye du kan løfte i benkpress. Før eller siden blir du utfordret til å bevise det, og da kommer det til å gjøre vondt.

4. Godt påbegynt er halvveis fullført

Pågangsmot er et lite springbrett som kan løfte deg utrolig høyt hvis du vet hvordan du skal treffe det. Det er vanskelig å ta sats, sammenliknet med hvor lett det er å bli stående. Men når bevegelsen først er i gang kan det føles som resten går av seg selv. Hvordan kan du motivere deg for å starte (litt) før du absolutt må? Trenger du en belønning for å ha funnet fram boka, opprettet et dokument, eller skrevet den første setningen? Eller blir det lettere å gå i gang hvis du først kan rigge deg til med en god kopp kaffe eller bra musikk på øret? Uansett hvor kort eller langt det første skrittet er, vil du ha kommet lenger enn du var før du startet.

5. Øvelse gjør mester

Utholdenhet er den lite omtalte hemmeligheten bak enhver vedvarende suksess. Det er kanskje ikke slik at øvelse gjør hvem som helst til en mester i betydningen «vinner av mesterskap», men det er helt sikkert at enhver mesterskapsvinner har gjort mange øvelser. Erling Braut Haaland og Casper Ruud bruker mye mer av sin tid på å trene enn å spille kamper, for å si det sånn. Hva slags treningsopplegg trenger du for å bli en studerende, slik de sier i Danmark, det vil si en person som aktivt gjør et studium, ikke bare «følger» forelesninger eller «tar» et emne? Hva må du øve mest på, og hva har du allerede jobbet så mye med at du bare trenger å holde formen ved like?

I prosessen med å sette sammen disse fem budene myntet på nye studenter har jeg innsett (som jeg ofte gjør når jeg formaner andre) at de gjelder like mye for meg selv. Kanskje du også kjente deg litt igjen da du leste gjennom dem?

I så fall inviterer jeg deg til å bruke de fem klisjéene som en sjekkliste når du reviderer din egen plan for semesteret; den jeg regner med at du la før sommeren og fylte med lystbetonte, idiotsikre, tidsavgrensede og egne mål (lol).

Gjorde du ikke det? Da er det bare å sette igang nå – og trøste seg med en sjette klisjé, en jeg absolutt IKKE har tenkt til å dele med studentene, nemlig at det er bedre sent enn aldri...

Takk for at du leste og hold på humøret så lenge!

Har du følt deg sultefôret på campusliv i ferien? Da anbefaler jeg å fråtse i noen av disse podkastene:

Forskning til folket – Mari Lund Eides inspirerende podkast om forskningsformidling i ulike arenaer.

What Are You Going to Do with That? – Podkast fra National Humanities Alliance i USA med humanister som har skaffet seg spennende og uventede karrierer. Bra for å hjelpe studenter med hva de skal si til surmagede onkler i juleselskap!

The Academic Imperfectionist – Filosof Rebecca Roache har gode råd mot akademisk overprestasjon og perfeksjonisme.

Academic Aunties – Ethel Tungohans motto er «Take care. Be kind to yourself. And don’t be an a**hole.» Og det trenger vi alle å høre fra tid til annen!

Bonus track: en episode fra Library Science som avslører hvordan jeg høres ut når jeg snakker om min egen forskning i rasende fart :)

Liker du bedre å lese om livet på campus?

Da anbefaler jeg den veldig morsomme romanen Straight Man av Richard Russo. Den har nylig blitt til serien Lucky Hank, som jeg ennå ikke funnet ut hvor strømmes i Norge (meld gjerne fra i kommentarene hvis du vet det!).

*Angel Kaur. 2021. ‘Tool Box: Helping First Year Undergraduates Develop Self-Management Skills’. Syllabus 10 (2). https://www.syllabusjournal.org/syllabus/article/view/316.