Hvilken jobb gjør du når?

Hele denne høsten har jeg vært involvert i ulike stadier av forskjellige rekrutteringsprosesser.

I den ene enden har jeg bidratt til utforming av utlysningstekster og holdt informasjonsmøter for håpefulle stipendsøkere. I den andre har jeg sittet i ansettelsesutvalget til fakultetet og vurdert og godkjent innstillinger fra sakkyndige og pedagogiske komitéer. Det er et gjennomgående tema i alle disse sammenhengene at det må finnes, eller argumenteres for at det finnes, en tydelig overensstemmelse mellom stillingen som beskrives i utlysningen og den virkelige personen som skal ansettes for å utføre den.

Dette gjelder vel så mye for selvutviklede prosjektbeskrivelser til et åpent doktorgradsstipend som til en stillingsbeskrivelse for en førsteamanuensis innen et snevert definert fagområde. Men hvor dekkende er egentlig slike stillingsbeskrivelser for de faktiske oppgavene som skal gjøres? Og hvor forenlige med hverandre er de personlige egenskapene man forventer av den heldige utvalgte?

Her er de personlige egenskapene som identifiseres i utlysningsteksten til et vikariat som førsteamanuensis ved mitt institutt:

• Selvstendighet
• Faglig nysgjerrighet og motivasjon for å bedrive fagutvikling sammen med andre
• Samarbeidsevne og fleksibilitet
• Engasjement i studentene og deres faglige utvikling

Det er en kort ønskeliste, som likevel forteller mye om akademia hvis man vet å tolke den riktig. Øverst troner selvstendighet helt alene. Deretter handler alle de tre neste punktene om en eller annen form for samarbeid med eller omsorg for andre. Får du denne jobben skal du altså stort sett være til for andre, men først og fremst klare seg selv.

Og det vil mange si er en presis oppsummering av virkeligheten i en kombinert forsknings- og undervisningsstilling.

12 jobber i 1 stilling

Universitetsansatte akademikere skal offisielt utføre fire typer arbeid: Forskning, undervisning, formidling og administrasjon. En ting er at mange arbeidsoppgaver foregår i skjæringspunktet mellom to eller flere av disse kategoriene (du vil ikke tro hvor mye av den påståtte forsknings- og undervisningstiden som går med til administrasjon, for eksempel – eller jo, kanskje du vil tro det hvis du har lest tidligere utgaver av dette nyhetsbrevet…). Men ingen av disse arbeidsområdene tilsvarer kun én type jobb.

I løpet av en typisk arbeidsuke vil jeg si at jeg fungerer (med vekslende hell) i følgende jobber:

• Prosjektleder
• Lærer
• Terapeut/sjelesørger
• Sekretær
• Arkivar
• Kundebehandler
• PR-konsulent
• Forfatter
• Redaktør
• Oversetter/tolk
• Korrekturleser
• Diplomat

I tillegg kommer sesongjobben som dommer eller jurymedlem (i opptil flere rettsinstanser) under sensur og klagebehandling.

Jeg prøver ikke bare å være morsom når jeg låner slike yrkestitler for å beskrive deler av professorjobben. Faktisk synes jeg det hjelper når jeg må utføre oppgaver som jeg ellers misliker fordi de stjeler tid fra det jeg “egentlig” synes er jobben min. Hvis jeg setter meg selv i kundebehandlermodus før jeg går i gang med å svare på en masete epost gjør jeg det med en bedre innstilling enn om jeg skriver i rollen som fintenkende forsker forstyrret i sine funderinger. Det samme gjelder hvis jeg aksepterer at i visse tekster må jeg skrive som PR-konsulent for et studieprogram og i noen møter er det mest fornuftig om jeg påtar meg rollen som sekretær.

1 jobb og 9 roller

Idéen om å gi egne yrkestitler til ulike deler av jobben fikk jeg fra terapeuten Kate Ahl, som spesialiserer seg på akademikere (!). Ahl har skrevet utfyllende på bloggen sin om denne måten å takle de stadige konsentrasjonsskiftene som kreves i det moderne arbeidslivet generelt, og akademia spesielt. Etter å ha gjennomført en mini-versjon av kartleggingsøvelsen hun anbefaler innså jeg at mye av den samme innsikten også kan oppnås ved å ta i bruk Belbins ni teamroller.

Belbin er egentlig et kartleggingsverktøy utviklet for å hjelpe ledere til å sette sammen produktive prosjektgrupper eller arbeidslag (jada, jeg vet…). Hovedtanken bak er at ingen enkeltperson innehar alle egenskapene som skal til for å lykkes (med hva det nå måtte være), men at den rette kombinasjonen av folk kan sørge for at alle aspekter ved en jobb, et oppdrag eller et prosjekt blir utført så bra som overhodet mulig.

Til forskjell fra sånne personlighetstester som setter folk i bås er hensikten med Belbinskjemaet å finne ut hvilke former for atferd du utviser i samspill med andre. Atferden din kan variere fra gruppesammensetning til gruppesammensetning, og det gjør dermed også rollen du inntar. Det er ikke uvanlig at én person utfyller flere av rollene i samme gruppe, og spesielt tilpasningsdyktige mennesker kan visstnok innta hvilken som helst av rollene, avhengig av hvilken det er mest behov for i gruppa.

Her er den offisielle kortversjonen av de ni rollene og hva de står for, hentet fra nettsidene til Belbin Norge:

Idéskaper (Plant) – Kreativ, nytenkende og løser vanskelige oppgaver. Kan være litt for opptatt av egne idéer.

Ressursinnhenter (Resource Investigator) – Utadvendt og entusiastisk. Kan være overoptimistisk og fort miste interessen.

Koordinator (Co-ordinator) – Målrettet og bra på å lede andre. Kan skyve oppgaver over til andre.

Pådriver (Shaper) – Utfordrende, utålmodig og dynamisk. Kan oppfattes provoserende og såre andre.

Analytiker (Monitor Evaluator) – Skarpsindig og analyserende. Kan mangle framdrift og framstå unødvendig kritisk.

Lagspiller (Teamworker) – Mild og diplomatisk. Kan være ubesluttsom og skygge unna konflikter.

Iverksetter (Implementer) – Velorganisert og handlingsorientert. Kan være lite fleksibel og overse nye muligheter.

Avslutter (Completer Finisher) – Samvittighetsfull og nøyaktig. Kan bekymre seg vel mye.

Spesialist (Specialist)* – Svært fagfokusert, selvstarter på eget felt. Bidrar lite utover eget område.

La oss være ærlige: Er det ikke veldig mange ord på denne rollelista som beskriver egenskaper enhver akademiker forventes å ha – i én og samme person?

For det første skal man være fagekspert (Spesialist) og god i kritisk tekning (Analytiker), dessuten bør man ha mange gode og nye idéer (Idéskaper), som man så kan klare å skaffe prosjektmidler (Ressursinnhenter) til både å lede (Koordinator) og gjennomføre (Iverksetter) på en samvittighetsfull og nøyaktig måte (Avslutter). Dessuten skal vi helst utføre alt dette som del av et lokalt fagmiljø (Lagspiller) og samtidig konkurrere mot andre (Pådriver) i jakten på internasjonal excellence.

Med Belbinbrillene på kan vi dermed ta en ny titt på listen over personlige egenskaper som min framtidige kollega forventes å utvise. Da oppdager vi at hvert punkt fungerer som en sekkebetegnelse for et helt knippe av egenskaper forbundet med ulike kombinasjoner av de ni rollene:

• Selvstendighet

  • Idéskaper, Spesialist, Analytiker, Ressursinnhenter, Iverksetter, Pådriver, Avslutter

• Faglig nysgjerrighet og motivasjon for å bedrive fagutvikling sammen med andre

  • Idéskaper, Pådriver, Analytiker, Koordinator, Lagspiller

• Samarbeidsevne og fleksibilitet

  • Koordinator, Lagspiller, Ressursinnhenter

• Engasjement i studentene og deres faglige utvikling

  • Koordinator, Analytiker, Pådriver, Avslutter

Kort sagt: For prisen av én førsteamanuensis ønsker universitetet seg et komplett team.

Vel så nyttig som å gi seg selv en masse ekstra yrkestitler tror jeg det kan være å tenke over hvilke av disse rollene det er lurt eller nødvendig å innta i møte med ulike oppgaver i den samme jobben. Noen av rollene vil falle tyngre og lettere enn andre, men det sier seg selv at ingen kan prestere på toppnivå i alle ni samtidig.

Hvordan det kan gi seg utslag kommer jeg tilbake til i neste nyhetsbrev, som også blir årets siste.

Hva har gjort campuslivet verdt å leve siden sist?

Stipendiatene på instituttet som har latt meg prøve ut en ny idé på dem! I min nye rolle (haha) som nestleder for forskning har jeg tatt initiativ til det jeg kaller en avhandlingsakselerator, som er en serie av relativt intense arbeidsmøter over en kort periode, som er ment å stimulere til økt turtall og framdrift på doktorgradsarbeidet. I utviklingen av dette konseptet har jeg vært idéskaper, pådriver, koordinator, iverksetter og ressursinnhenter. Stipendiatene har hittil mest vært sporty lagspillere, men jeg regner med at de også tar på seg analytikerhatten når det kommer til å evaluere hvordan det har fungert. Møtene våre har uansett vært noen skikkelige ladepunkt i et høstsemester ellers preget av energityver og rekkeviddeangst.

Takk for at du leste og hold på humøret så lenge!