Hvorfor prokrastinerer du nå?

Hvis du leste novemberutgaven av Campuslivet husker du kanskje beskrivelsen av Belbins typologi av roller som inngår i ethvert produktivt team. Jeg harselerte litt over hvordan én enkelt vitenskapelig ansatt på universitetet forventes å kunne utfylle alle de ni teamrollene:

For det første skal man være fagekspert (Spesialist) og god i kritisk tekning (Analytiker), dessuten bør man ha mange gode og nye idéer (Idéskaper), som man så kan klare å skaffe prosjektmidler (Ressursinnhenter) til både å lede (Koordinator) og gjennomføre (Iverksetter) på en samvittighetsfull og nøyaktig måte (Avslutter). Dessuten skal vi helst utføre alt dette som del av et lokalt fagmiljø (Lagspiller) og samtidig konkurrere mot andre (Pådriver) i jakten på internasjonal excellence.

I faktisk gruppearbeid er det gjerne slik at hver person inntar to eller tre av disse rollene, avhengig av hvilken fase gruppen og/eller arbeidet befinner seg i. De fleste av oss vil dessuten trekkes tydeligere mot noen roller, mens vi prøver å unngå andre.

Når universitetet ønsker seg én person som takler alle funksjonene like bra, må det altså i virkeligheten ansette noen som vil være bedre egnet i enkelte roller og dårligere i andre. Siden arbeidskulturen i akademia er og blir individualistisk, kan det i denne sammenhengen være bedre å tenke på rollene i et team som faser av et prosjekt, hvor én og samme person har ansvaret for hele prosessen fra idé til ferdigstillelse.

Da vil det ofte komme for en dag at en som er veldig engasjert i startfasen med idéskaping og ressursinnhenting, mister motet under gjennomføringsfasen med iverksetting og koordinering og dermed sjelden fullfører det de har satt seg fore. Eller det kan være noen som aldri kommer i gang med noe nytt prosjekt fordi de enten analyserer og overtenker så mye at de forkaster alle idéer uten å prøve dem ut eller fordi de aldri klarer å fri seg fra det første prosjektet sitt, siden det fortsatt mangler noen bittesmå detaljer før de mener det kan avsluttes.

I eksemplene ovenfor er det svakhetene som forbindes med ulike teamroller som tar overhånd og sørger for at framdriften stopper opp i den tilsvarende arbeidsfasen. Uavhengig om det er et team eller en enkeltperson som står for prosjektet er det da lite som blir gjort.

I stedet blir det prokrastinert.

Produsere, prokrastinere

Før eller senere vil enhver samtale om produktivitet blant akademikere dreier inn på temaet prokrastinering. Jeg vil nesten bli overrasket hvis det ikke allerede finnes studier som viser at det å snakke om prokrastinering i seg selv er en av de vanligste formene for prokrastinering. For min del har jeg skjøvet på mang en kjedelig/ubehagelig/vanskelig oppgave ved å lese artikler eller høre podkaster om prokrastinering, hvis ingen var tilgjengelig for en samtale om fenomenet. Og her om dagen, da jeg satt og utsatte nok et gjøremål jeg burde har gjort for lengst, ledet prokrastineringstrangen meg til en slags personlighetstest som lovet å fortelle meg hva slags type prokrastinator jeg er. Eller rettere sagt, hvilke mønstre jeg prokrastinerer (mest) etter.

De fire prokrastineringsmønstrene som beskrives i det følgende har jeg hentet og omformulert fra testen, som er utviklet av forfatteren Colleen M. Story i forbindelse med en hel bok hun nylig har utgitt om prokrastinering med skriveprosjekter (lurer på hvilken bok hun egentlig hadde planlagt å skrive…).

Etter å ha regnet ut resultatene mine ble det tydelig at jeg tenderer sterkt mot to av Storys former for prokrastinering, og mye svakere mot de to andre. Da jeg så leste «diagnosen» slo det meg at disse tendensene på nesten uhyggelig vis også reflekterer mine foretrukne roller, eller faser, etter Belbinsystemet.

Jeg påstår ikke at jeg med denne selvinnsikten plutselig har kunnet fjerne enhver form for prokrastinering fra mitt liv. Men den har hjulpet meg til å identifisere mer presist hvorfor jeg prokrastinerer når jeg gjør det. Nå oppfordrer jeg deg til å se om du kjenner deg selv igjen i en eller flere av scenariene nedenfor.

Hvem prokrastinerer hvorfor og hvordan

Hvis du allerede har lest den lett virkelighetslitterære historien om Doktor Prokrastinator, som var en liten forsmak på dette nyhetsbrev, kan du prøve å plassere hennes atferd i en eller flere av kategoriene som følger:

1. Den første formen for prokrastinering er den som skjer når selvkritikken tar overhånd. Dette mønsteret er tett forbundet med perfeksjonisme og rammer særlig når man er i rollen eller fasen som Analytiker eller Avslutter. Det vil si at skarpsindigheten, detaljorienteringen og nøyaktigheten som utvises i disse rollene glir over i lammende selvkritikk og overdreven bekymring for at endelige resultatet ikke skal bli godt nok. Hvis du «bare» skal lese to artikler til før du begynner å skrive, eller «må» dobbeltsjekke alle referanser og fotnoter én gang til før du kan levere fra deg manuset, da kjenner du deg igjen her.
2. Det andre prokrastineringsmønsteret kjennetegnes av at energinivået er for lavt til å sikre framdrift. Denne formen opplever man gjerne i roller eller faser som Koordinator eller Lagspiller, hvor man kan slite seg ut med å lede, organisere og/eller hjelpe andre, og dermed ikke har noe overskudd igjen til sine egne gjøremål. Hvis du for eksempel har redigert en antologi og i tillegg skrevet ditt eget bidrag, har du kanskje opplevd å bruke opp engasjementet ditt for prosjektet i administrasjonen og oppfølgingen av andres tekster, slik at du ikke hadde ork til å jobbe noe særlig med din egen.
3. Den tredje typen prokrastinering oppstår når selvstendighetstrangen tar overhånd. Det skjer gjerne når man tvinges til å følge rigide planer, tidsskjemaer eller spesifikasjoner, enten de er fastlagt av en selv eller andre. I roller og faser som krever Iverksetterens handlingskraft og Spesialistens fagfokus, kan dette manifestere seg som en ubendig trang til å ignorere regler eller bryte med andres forventinger, tilsynelatende bare på f@en. Hvis du noensinne har mottatt et sett med fagfellevurderinger og snurt satt deg ned for å skrive en helt annen artikkel i stedet for å følge opp innspillene, vil du kjenne igjen dette mønsteret.
4. Den fjerde prokrastineringsfella er den man går i når handlingene ikke holder tritt med tankene. Nytenkingen og entusiasmen som preger faser med Idéskaping eller Ressursinnhenting varer som regel ikke lenge nok til å bære et prosjekt helt fram til gjennomføring, og da er faren at man lar seg distrahere av nye idéer i stedet for å holde fokus på det man har satt i gang. Hvis du har liggende mer enn to uferdige og forlatte manus som startet som konferansebidrag og aldri ble ferdig omskrevet til innsendbare artikler, har du sannsynligvis sittet i denne revesaksa noen ganger.

La du merke til at kun åtte av ni teamroller ble omtalt i forbindelse med de fire prokrastineringsmønstrene? Pådriveren glimret med sitt fravær. Likevel spiller den en gjennomgående sentral rolle som viljestyrke. Uansett prokrastineringsform er det nemlig den vi setter vår lit til for å karre oss fram til målet. Men som Story poengterer kan ikke viljestyrke alene stilne selvkritikken, holde energinivået oppe, eller sørge for at idéene dine kommer i passe tempo. Ikke minst siden du selv sannsynligvis vil gjøre opprør mot den hvis den prøver å presse deg til å følge en plan…

Mer prokrastinering? Er du sikker?

• Colleen M. Storys fire prokrastinasjonstyper.
• The Academic Imperfectionist intervju med prokrastineringsforsker Wendelien van Eerde
• Wendelien van Eerdes guide til prokrastineringsbekjempelse: ‘How to Stop Procrastinating’. Psyche, 26. november 2023.
• Belbin Norges julenisseversjon av teamrollene.

Hva har gjort Campuslivet verdt å leve siden sist?

• En veldig hektisk, men helt fantastisk tur til Oslo på konferansen What Lies Ahead for Art History and Visual Studies, hvor jeg fikk enormt med inspirasjon fra fjern og nær. Jeg var særlig imponert over den sømløse gjennomføringen midt i eksamensstria på Blindern.
• Det første, men forhåpentlig ikke siste, kullet med engasjerte stipendiater på Avhandlingsakseleratoren.

Takk for at du har lest Campuslivet i 2025 – vi sees i januar!